Etniciteter over hele verden (beta)

Den vestlige delen av de britisk-irske øyene er befolket av mennesker som stammer fra de seks keltiske nasjonene, som består av to etnolingvistiske grupper: brytonerne, som ble fortrengt av anglosakserne, og bosatte seg i det som nå er Wales, Cornwall og Bretagne, og gælerne, som ble den dominerende kulturen i Irland og deretter ekspanderte til Skottland og Isle of Man. Hver av disse kulturene har snakket en variant av sin opprinnelige keltiske dialekt kontinuerlig. Irene har hentet navnet sitt fra det gæliske ordet for territorium, Eire, og har arvet en rik muntlig tradisjon for dikt, musikk, historiefortelling, dans og mytologi. Skottene, selv om de stammer fra de samme røttene, utviklet sin egen særegne kultur, så vel som sin egen dialekt av gælisk og det skotske språk. Navnet kommer fra det latinske ordret for alle gælere, «Scoti.» Deres brytonske naboer, waliserne, ble kalt «walhaz» som betyr «utlending» eller «fremmed» på germansk, og navnet på etnisiteten og språket deres er avledet fra det ordet. I Middelalderen invaderte anglonormanniske erobrere regionen, og den engelske kolonialiseringen på 1500- og 1600-tallet formet den etniske og språklige karakteren på nytt — det engelske språket ble introdusert, som nå er allestedsnærværende på de britisk-irske øyene. Irene, skottene og waliserne er fortsatt svært stolt av sine respektive språk, historier, tradisjoner og andre særpregede kulturelle verdier.